Jeg ble først kjent med denne vakre sangen på engelsk for noen få år siden. Dr. Mary Louise Bringle skrev den til en venninne som hadde fått melding om at hennes mor hadde fått Alzheimer. Jeg skulle ønske at jeg visste om sangen da pappa begynte å slite med demens. Som vanlig når jeg ser en engelsk tekst som gjør noe med meg, forsøker jeg å gjendikte den til norsk - denne har ligget nærmere et år.
Min oversettelse er godkjent til bruk i ikke-kommersiell sammenheng av Dr. Mel Bringle.
Sangen ble skrevet til melodien: FINLANDIA, men det finnes også innspillinger med andre melodier
se nederst.
Når minnet svinner og de begynner glemme
Når et kjært blikk blir sløvt og hjelpeløst
Si da at kjærligheten er den samme
i hjertene når de når livets høst.
Å, Gud, styrk oss med fred til de er framme
Gi oss nytt mot med nåden din som trøst.
Når kroppen eldes mens ung kraft forsvinner
i sliten arm som mangler styrke her,
når dine tro og gode menn og kvinner
står løpet ut fordi du er dem nær.
Vi sørger, mens din sterke arm vi finner,
den løfter oss, når byrden blir for svær.
For i din ånd, bor godt som aldri svinner.
I går og framtid blandes og blir ett.
Hver glede står i guddomsglans og skinner.
Hvert verdsatt verk vil aldri glemmes lett.
Du husker alt vi sådde og vi sanket,
vi blir i deg til døden slår retrett.
______________________________
When memory fades
When memory fades and recognition falters,
When eyes we love grow dim, And minds confused,
Speak to our souls of love that never alters;
Speak to our hearts by pain and fear abused.
O God of life and healing peace, Empower us
with patient courage, by your grace infused.
As the frailness grows, and youthful strengths diminish,
In weary arms, which worked their earnest fill.
Your aging servants labor now to finish....
Their earthly tasks as fits your mystery's will.
We grieve their waning, yet rejoice, believing,
Your arms, unwearied, shall uphold us still.
Når et kjært blikk blir sløvt og hjelpeløst
Si da at kjærligheten er den samme
i hjertene når de når livets høst.
Å, Gud, styrk oss med fred til de er framme
Gi oss nytt mot med nåden din som trøst.
Når kroppen eldes mens ung kraft forsvinner
i sliten arm som mangler styrke her,
når dine tro og gode menn og kvinner
står løpet ut fordi du er dem nær.
Vi sørger, mens din sterke arm vi finner,
den løfter oss, når byrden blir for svær.
For i din ånd, bor godt som aldri svinner.
I går og framtid blandes og blir ett.
Hver glede står i guddomsglans og skinner.
Hvert verdsatt verk vil aldri glemmes lett.
Du husker alt vi sådde og vi sanket,
vi blir i deg til døden slår retrett.
Norsk gjendiktning: Jostein Nielsen
Original: Dr. Mary Louise Bringle
When memory fades
When memory fades and recognition falters,
When eyes we love grow dim, And minds confused,
Speak to our souls of love that never alters;
Speak to our hearts by pain and fear abused.
O God of life and healing peace, Empower us
with patient courage, by your grace infused.
As the frailness grows, and youthful strengths diminish,
In weary arms, which worked their earnest fill.
Your aging servants labor now to finish....
Their earthly tasks as fits your mystery's will.
We grieve their waning, yet rejoice, believing,
Your arms, unwearied, shall uphold us still.
Within your spirit, goodness lives unfading.
The past and future mingle into one.
All joys remain, un-shadowed light pervading.
No valued deed will ever be undone.
Your mind enfolds all finite acts and offerings.
Held in your heart, our deathless life is won.
The past and future mingle into one.
All joys remain, un-shadowed light pervading.
No valued deed will ever be undone.
Your mind enfolds all finite acts and offerings.
Held in your heart, our deathless life is won.
I 1998 var jeg så heldig å få besøke St. Olav's College som var et lærested som hadde utveksling med Sagavoll folkehøgskole. Det var et fantastisk lærested med sterk bånd til Norge.
Det var derfor naturlig å velge linken til St. Olav's kor som bruker Jayne Southwick Cool's melodi:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar