Jeg ble først kjent med denne vakre sangen på engelsk for noen få år siden. Dr. Mary Louise Bringle skrev den til en venninne som hadde fått melding om at hennes mor hadde fått Alzheimer. Jeg skulle ønske at jeg visste om sangen da pappa begynte å slite med demens. Som vanlig når jeg ser en engelsk tekst som gjør noe med meg, forsøker jeg å gjendikte den til norsk - denne har ligget nærmere et år.
Jeg tror jeg tolker original-teksten riktig når jeg
oppfatter at de første linjene i hvert vers er skrevet om eller til personen
med demens, og så vendes blikket og ordene til Gud. Det er relativt innlysende i
vers en og to, men ikke like tydelig i det siste - men jeg har valgt samme
mønster der.
Sangen ble skrevet til melodien: FINLANDIA, men det finnes også innspillinger med andre melodier
se nederst.
 |
| Pappa elsket å være i båt - når han ikke fikk kjøre sjøl, kunne han jo late som... typisk! Bildet er fra 2000 - noen år før vi så de første tegnene. Takk for alt, pappa, også for at du var 100% åpen om sykdommen. Det gjorde det lettere for oss! Selv om det er over 5 år siden du ble forfremmet til herligheten, lever du stadig i våre hjerter. |
Si da at kjærligheten er den samme
i hjertene når de når livets høst
Å, Gud, styrk oss med fred til de er framme
Gi oss nytt mot med nåden din som trøst.
Når kroppen eldes mens ung kraft forsvinner
i slitne armer som så sterke var
når dine tro og gode menn og kvinner
fullfører løpet sammen med sin Far.
Vi sørger, mens din sterke arm vi finner,
den løfter oss, når dagen mangler svar.
For i din ånd, bor godhet uforandret
I går og framtid blandes og blir ett.
Hver glede står i stråleglans forankret
Hvert verdsatt verk vil aldri glemmes lett
Du husker alt vi sådde og vi sanket
vi blir i deg til døden slår retrett.
Norsk gjendiktning: Jostein Nielsen
Original: Dr. Mary Louise Bringle
______________________________When memory fades
When memory fades and recognition falters,
When eyes we love grow dim, And minds confused,
Speak to our souls of love that never alters;
Speak to our hearts by pain and fear abused.
O God of life and healing peace, Empower us
with patient courage, by your grace infused.
As the frailness grows, and youthful strengths diminish,
In weary arms, which worked their earnest fill.
Your aging servants labor now to finish....
Their earthly tasks as fits your mystery's will.
We grieve their waning, yet rejoice, believing,
Your arms, unwearied, shall uphold us still.
Within your spirit, goodness lives unfading.
The past and future mingle into one.
All joys remain, un-shadowed light pervading.
No valued deed will ever be undone.
Your mind enfolds all finite acts and offerings.
Held in your heart, our deathless life is won.
The past and future mingle into one.
All joys remain, un-shadowed light pervading.
No valued deed will ever be undone.
Your mind enfolds all finite acts and offerings.
Held in your heart, our deathless life is won.
I 1998 var jeg så heldig å få besøke St. Olav's College som var et lærested som hadde utveksling med Sagavoll folkehøgskole. Det var et fantastisk lærested med sterk bånd til Norge.
Det var derfor naturlig å velge linken til St. Olav's kor som bruker Jayne Southwick Cool's melodi:
 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar