En gang i byen
Nottingham, - du tenker «pileskudd»;
Jeg har en plan - og den er svær
----------------------------------------
Om sangen
Høsten 1987 gikk siste året på fulltidsstudiet på sosial-høgskolen, hadde 50% stilling som korpsleder på Jørpeland og vikarierte som organist i Strand og Jørpeland når det var mangel på organist. Med familie og tre barn, var det ikke mye tid til overs. Jeg nølte derfor litt da Ole-Andreas Westby spurte om jeg kunne skrive en mini-revy på 15 - 20 minutter som kunne være en del av jubileumsfeiringen den 22. jan 1988. Heldigvis var jeg ferje-pendler mellom Tau og Jørpeland, og etter et par ferjeturer var skissene klare til fire glimt fra FAs historie. Selv om det var historien i Norge som skulle ha hovedfokus, var det umulig å hoppe bukk over William og Catherine Booth.
Denne sangen er deres sang. Den har også blitt brukt alene en i en rekke sammenheng - og slik er det blitt med to av de andre også. Ingen fancy tittel: Frelsesarmeen i Norge 100 år - en lite revy!
Så snart revyen var ferdig, distribuerte Ole-Andreas den til andre steder i landet, og sammen øvde vi den inn med en stor ungdomsgruppe fra flere korps i Stavanger. Den fikk en veldig god mottakelse, og ble i de påfølgende årene også brukt i flere korps som rundet 100. Også ved 125 års-markeringen i Oslo 22. jan. 2013 ble det brukt en sketsj fra revyen - sammen med en annen monolog som jeg skrev.
Men sangen er om
William, og ikke Robin Hood.
Der var han på sin
jobb en dag, i pantelåner-‘shop’
Han ville ha med
Gud på lag, men Herren han sa «Stopp –
 |
| Selvfølgelig måtte de med i en norsk revy! |
Jeg ser en mann, jeg ser en hær;
I London by, rundt om på jord,
Helt i fra sør til langt mot nord.
Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,
Jeg ser de vinner smått om senn,
Men de en leder trenger nå,
Så derfor William, må du gå!»
Jo, William de ord
forsto, han ville følge Gud;
Og Gud han så det
trengtes to; slik ble Catherine brud.
Catherine Booth
var som sin mann, en ekte metodist
I hennes hjerte
var en brann, for Herren hadde vist:
«Jeg har en plan - og den er svær
Jeg ser en mann, jeg ser en hær;
I London by, rundt om på jord,
Helt i fra sør til langt mot nord.
Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,
Jeg ser de vinner smått om senn,
Men de en leder trenger nå,
Så derfor ‘Katty’, må du gå!»
Men kirken ei den
plan forsto, og det er ganske trist;
For inn på teppet
kaltes to, som i en arbeidstvist.
«Du får en liten
menighet, ei mer vi har å gi!»
Da William sin
leppe bet, lød det høyt fra galleri («ALDRI!»)
«Gud har en plan - og den er svær
Han ser en mann, han ser en hær;
I London by, rundt om på jord,
Helt i fra sør til langt mot nord.
Han trenger kvinner, han trenger menn,
Jeg ser de vinner smått om senn,
Men de en leder trenger nå,
Så derfor ‘William’, må du gå!»
Slik ble visjonen
virk’lighet, Armeen vår ble født
Og gjennom hærens
virksomhet, har mange Jesus møtt.
Historie er godt å
ha, men vi må huske på
Gud trenger også
oss i dag, hør hva han sier nå:
«Jeg har en plan - og den er svær
Jeg ser en mann, jeg ser en hær;
I London by, rundt om på jord,
Helt i fra sør til langt mot nord.
Jeg trenger kvinner, jeg trenger menn,
Jeg ser de vinner smått om senn,
Men fler’ soldater trenges nå,
så derfor ...(ditt navn)... må du gå!
Jeg har en plan! - note - PDF
El. lydfil av nota - mp3
så derfor ...(ditt navn)... må du gå!
Jeg har en plan! - note - PDF
El. lydfil av nota - mp3
----------------------------------------
Om sangen
Høsten 1987 gikk siste året på fulltidsstudiet på sosial-høgskolen, hadde 50% stilling som korpsleder på Jørpeland og vikarierte som organist i Strand og Jørpeland når det var mangel på organist. Med familie og tre barn, var det ikke mye tid til overs. Jeg nølte derfor litt da Ole-Andreas Westby spurte om jeg kunne skrive en mini-revy på 15 - 20 minutter som kunne være en del av jubileumsfeiringen den 22. jan 1988. Heldigvis var jeg ferje-pendler mellom Tau og Jørpeland, og etter et par ferjeturer var skissene klare til fire glimt fra FAs historie. Selv om det var historien i Norge som skulle ha hovedfokus, var det umulig å hoppe bukk over William og Catherine Booth.
Denne sangen er deres sang. Den har også blitt brukt alene en i en rekke sammenheng - og slik er det blitt med to av de andre også. Ingen fancy tittel: Frelsesarmeen i Norge 100 år - en lite revy!
Så snart revyen var ferdig, distribuerte Ole-Andreas den til andre steder i landet, og sammen øvde vi den inn med en stor ungdomsgruppe fra flere korps i Stavanger. Den fikk en veldig god mottakelse, og ble i de påfølgende årene også brukt i flere korps som rundet 100. Også ved 125 års-markeringen i Oslo 22. jan. 2013 ble det brukt en sketsj fra revyen - sammen med en annen monolog som jeg skrev.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar