Slutten

Å Herre . . .*

Jeg lukket øynene hans.
"Han er borte," sa jeg,
og var oppriktig lettet.
Men når jeg så hans datter,
som var døv og matt av

tretthet,
måtte jeg rope det om igjen:
"Han har forlatt oss, kjære. Han er død."
Hun leste mine lepper og forsto,
først da så jeg hennes indre nød,
og stod 

igjen med skammen.
For selv om vi var sammen
om en våkenatt som denne,
hadde jeg gjort det av plikt
og ikke brydd meg mye om henne.
Mine floskler var ubrukelige
til jeg forsiktig rørte hennes kinn,
Jeg trengte ikke snakke mer
hennes sorg var nå blitt min.

Herre, hjelp meg å tjene mennesker
med hjerte så vel som hender.
Og dele andres smerte
på en måte som de kjenner.

Norsk gjendiktning: Jostein Nielsen
Original: John Gowans
*Fra kapittelet: 'Å HERRE . . . Det er din verden!'
__________________________________________

Originalteksten

The End

O LORD!*

I closed his eyes. 

1999 - 47

`He's gone,' I said,
And really I was glad.
But turning to his daughter,
Who was deaf and strained
And sad,
I had to shout the news again,
`He's left us, dear. He's dead.'
She read my lips and understood,
And then she dropped her head.
I felt ashamed,
For though I'd vigiled
With her through the night,
I'd done it as a duty
But I'd hardly shared her plight.

My platitudes were useless
Till I gently touched her cheek,
And then her sadness reached me
And I didn't have to speak.

Lord, help me minister to men
With heart as well as hand.
And share the pain of others 

In a way they understand.

* From the chapter: 'O LORD . . .It's Your World!'
_________________________________
Bibelsk belegg
For eksempel:

Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, 

for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter

Matteus 9:36

________________________________