Her finner du noen av tekstene jeg har skrevet, oversatt eller gjendiktet.
Tekstene er ordnet alfabetisk i høyre kolonne.

torsdag 13. september 2012

Mitt liv er Jesu brutte brød

Mitt liv er Jesu brutte brød
Hans vin - min kjærlighet
Et dekket bord, med kjærlig glød
blir mat for evighet:
For mennesker som er i nød
som søker sikkerhet.

Mitt alt er i min Mesters hånd,
velsignelse Han sår.
Slik ledes jeg av Jesu Ånd
og ut i verden går
til dem som er i syndens bånd
hvor motløsheten rår.

La meg få være lik et frø
som ned i jorden går.
Der vil jeg, Jesus, med deg dø
men underet består:
Jeg reises opp som livets brød
og sammen med deg går.


Original tekst: Albert Orsborn
Oversettelse: Jostein Nielsen

OM SANGEN
Mange salvasjonister betrakter dette som en av de viktigste teologiske sangene i Frelsesarmeen. Teksten beskriver livet som et sakrament. Jeg ble kjent med sangen da jeg var på offisersskolen i London (1974-76), og var forundret over at den ikke var i den norske sangboken. Riktignok fantes det en oversettelse av Hilda Arvesen, men det er umulig å fange Orsborn's rike poetiske språk med gode norske oversettelser. De fleste norske sangene vi har som tilskrives Orsborn, er mer eller mindre frie gjendiktninger. I løpet av de siste 30 år har jeg jobbet med denne teksten, og jeg blir aldri helt fornøyd, men dette er siste versjon og jeg har brukt den ved flere anledninger. 
Sammen med Magna har jeg hatt "En aften med Albert Orsborn" ved flere korps i Norge. Det har alltid blitt godt mottatt. 

Marit og Helge Myklebust har skrevet en vakker versjon på nynorsk. "Mitt liv i verda delast må" står i Frelsesarmeens sangbok 2010 på #434 . 

Her er den engelske originalen:

My life must be Christ's broken bread,
Albert Orsborn
My love his outpoured wine,A cup o'erfilled, a table spread
Beneath his name and sign.
That other souls, refreshed and fed,
May share his life through mine.

My all is in the Master's hands
For him to bless and break;
Beyond the brook his winepress stands
And thence my way I take,
Resolved the whole of love's demands
To give, for his dear sake.

Lord, let me share that grace of thine
Wherewith thou didst sustain
The burden of the fruitful vine,
The gift of buried grain.
Who dies with thee, O Word divine,
Shall rise and live again.

Albert Orsborn (1886-1967)

Se også artikkelen min: "Spiritualistisk sakramentforståelsepå wikipedia.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Del mitt åk

Når jeg er trøtt og allting går i stå for meg Når ting jeg regnet med Kun hurtig for forbi Når i min tanke Tvilens skyer truer meg Da trenge...