markene dystert brune,
og frosten har kverket
den siste rose.
Trærnes bare grener
strekkes mot himlen,
mens jorden sover
- i full narkose.
Likevel – det kommer en vår.
Det dystre forvandles til noe skjønt,
de karrige åkrene dekkes av spirer
og trærne kles i grønt.
Nytt liv vil enda en gang
i år, som hvert eneste år
fylle luften med sang
Jeg er sikker: Det blir vår!
Så når mitt hjerte er hardt
og arbeidet går trått,
vil fortvilelsen aldri seire
- er det forstått!
For selv om Du er ute av syne
er du fortsatt i full sving
og jeg kan stole på
at Du i rett tid
skaper nye ting.
Du bryter gjennom frosten min
og ditt varme tøvær spår:
- En betagende skjønnhet.
Å ja, jeg er sikker: Det blir vår!
Original: John Gowans
* Fra kapittelet: 'Å Herre . . . det er mørkt, og likevel!'
___________________________________________
Originalteksten
Solstice
The fields are dismal brown,
The trees stretch out
Bare branches to the air.
The frost has throttled
Ev'ry latest rose
And blanketed the earth
With dank despair.
Yet spring will come,
Transform the dismal scene,
And dress the barren fields
And trees with green.
New life will animate
Each silent thing
And fill the air with song.
I'm sure of spring!
So when my heart is hard,
My work is dry,
Despair can never triumph,
Let him try!
For You are still at work
Though out of sight,
And I can trust
Your timing
To be right.
Soon, breaking through my frost,
Your thaw will bring
Breathtaking beauty.
Oh, I'm sure of spring!
__________________________________________
Bibelsk belegg
For eksempel:
_____________________________________
Postet på Facebook
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar