Hun: Så du tror, kjære, at det blir mindre nød,
for små barn som roper etter brød
langt borti Mali?
Og trenger vi egentlig bry oss jeg og du
om at mennesker drepes i Timbuktu
eller var det Bali?
Han:
Ja det skulle mene!
Kjære vene!
Hun:
Vi lever i en grusom tid!
Fremmede folk ender opp i strid
- ondskap er ingen spøk!
Barn som sliter med dyskalkuli
tror de andre har større verdi
som skjønner en brøk. (hun sukker)
Han:
Du spør: Hva har det med oss å gjøre?
- og ber meg være lutter øre,
fordi vi er her, og de er der og sloss!
Men tilbedelse som stopper med ord,
berører verken himmel eller jord,
med mindre vi bryr oss!
Om vi vil vise at Gud er god
må vi huske at kjernen i vår tro:
Er andres beste.
Alle, - tenker nå jeg i mitt hode,
også de på andre siden av vår klode,
er vår neste.
Hun:
Jeg har ikke lyst til å være sær,
men vil heller tenke på det som er her
- enn dem i utlendighet.
Det er tungt å tenke på dem og der
og at jeg må gi penger til mat og klær
- i ren veldedighet!
Men jeg er ikke blind og ser det klart
at sann tilbedelse betyr en helt ny start
- for min samvittighet.
Ikke bare det jeg sier på mine knær,
men hva jeg gjør for Hans minste især
- er ekte kjærlighet.
Han:
Tommel opp
- Helt topp!
Norsk gjendiktning: Jostein Nielsen
Original: John Gowans
*Fra kapittelet: 'Å HERRE . . . Vi er ditt folk!'___________________________________
OriginaltekstenSelf-Denial
She: Do yer think it matters, dear (she said), |
| page - 62 |
That little children cry for bread
In distant places?
And do we really have to care
That men are killing men somewhere
With coloured faces?
He: We ought,
Old sport!
She: It all seems such a frightful bore
That foreign folk will go to war,
And mis'ries mount;
And little lads don't know their letters
And think that those are twice their betters
Who can count. (She sighs)
He: You might not give a tinker's cuss,
And ask what it's to do with us.
We're here! They're there!
But worshipping with words won't do
A thing for God or me or you,
Unless we care.
The only way to do God good
Is just to act the way we should
Toward each other.
And every man, I mean to say,
Though maybe half a world away,
Is still my brother.
She: It's such a bother tho', my dear,
When I would rather think of here
And you and me,
That I must think of them and there,
And give much more than I can spare
To charity!
But I'm not dim and I have seen
That truest worship may well mean
The death of 'me'.
Not just what's said upon the knees,
But what's done for 'the least of these'
Will set us free.
He: That's right,
Delight!
* From the chapter: 'O LORD . . . We're Your People!'_________________________________
Bibelsk beleggFor eksempel:
‘Sannelig, jeg sier dere:
Det dere gjorde mot et av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’Matteus 25:40b
_________________________________
Han tenkte at han ville ut for å se
